Overbuljongterningpakkmesterassistent

Heisann.
Da var det på høy tid å få postet en ny blogg.Ifølge Hildegunn burde vi alle skjønne at det mest naturlige ville være å poste den første praksisbloggen FØR høstferien. Jeg skjønte også det. Nå er høstferien over for lengst, og tiden har rent ut som tørr sand mellom sprikende fingre. I tillegg kan jeg nevne at teknikken ikke har stått meg bi denne gang. Den nesten ferdigskrevne posten forsvant sammen resten av nettet, når den trådløse routeren fant ut at den ikke ville ha noe med meg å gjøre. Selvfølgelig dumt å ikke skrive bloggen i word, og så bare lime den inn, men! Denne mannen er glad i å jobbe uten sikkerhetsnett. Enter det eller så mangler det litt under topplokket. Vel, vel, refleksjoner underveis, eller refleksjoner ved veis ende. Jeg tenkte å reflektere litt over ting som skjedde før høstferien da, det er da enda noe. Ved vår praksisskole er de riktig så flinke til å tilpasse opplæringen, og da spesielt i norsk. Matematikk blir et annet kapittel, men det kan jeg ta en annen gang.

Altså, alle elever i vår klasse får egen leselekse tilpasstet elevens faglige nivå. Dette løses ved at klassen har kasser med lesekort og hefter med forskjellig vanskelighetsgrad. Dette kommer i tillegg til leseverket som alle i klassen bruker. Leseopplæringen baserer seg i hovedsak på den syntetiske metode, selv om leseverket som blir brukt til en viss grad også bygger på den analytiske metode. Forskjellen på disse to metodene er, i ekstrem kortform, at den syntetiske metode bygger opp leseforståelsen ved å starte lesingen på "molekylærnivå". Det vil si at vi begynner med språkets minste bestanddeler, bokstaver og stavelser, for gradvis å bygge dette sammen til tekster med innhold. Den analytiske metode går den andre veien og starter opp med forholdsvis avanserte tekster, som siden brytes ned på molekylærnivå gjennom analyse av teksten. Dette ble veldig forenklet, men så har jeg det bare med for å vise at jeg faktisk har vært til stede på forelesningene.

Min medstudent Pia, hadde laget et undervisningsopplegg på stavelser, med spill og lesekort og annen moro. Gruppa vår var delt i to med henholdsvis seks og sju elever i minigruppene. Den første gruppa observerte jeg ikke, men Pia rapporterte etterpå at de hadde slitt en del, og brukt ganske så lang tid på å komme seg gjennom programmet. Jeg fulgte den andre gruppen, og da vi kom inn til Pia, ble stavelsene skutt ut i maskingeværtempo. Stavelsesspillet ble spilt igjennom på "no time", og vi fikk tid til overs. Men rutinert som hun er, hadde Pia forutsett dette og lagt opp til litt utfordrene lek med klapping og telling av stavelser. For denne gruppen var ord med tre og fire stavelser bare barnemat. Vi gjorde det mere avansert med fem og seks stavelser. Heller ikke dette var noe problem. Hender føyk i været og svarene kom etter et halvt sekund. Til slutt hadde vi gjemt en skikkelig utfordring: overbuljongterningpakkmesterassistent. Dagen før hadde vi studenter sittet på oppholdsrommet og klappet ut fasiten. Nå kan jo du som leser dette prøve selv. Hvor mange stavelser er det i overbuljongterningpakkmesterassistent? Vi studenter brukte litt tid på å bli enige. Det er ikke så lett å telle og klappe samtidig, i hvertfall ikke hvis du er mann og begrepet "multi tasking" er et mysterium. Vel, gruppa klappet og telte, og etter cirka tre sekunder kom svaret: tolv.

Du kan godt si at de to studentene ble litt overrasket. Vi hadde sett for oss at dette skulle ta litt tid, men dengang ei. Forskjellen på det faglige nivået er faktisk enorm. Noen av elevene har ikke skjønt hva en stavelse er for noe rart, mens andre kan høre, klappe og telle til tolv. På en gang! Jeg må si jeg ble ganske imponert. Samtidig ble jeg også imponert over at det faktisk går an å lage et så differensiert undervisningsopplegg at alle elevene får en faglig utfordring i leseopplæringen.

Når det er sagt, så blir det en stor utfordring for oss kommende lærere å holde dette trøkket oppe gjennom hele skoleløpet. Jeg ser dessverre for meg at det nok kan bli litt for "slakkt", etter hvert som de sterkeste elevene kommer oppover i trinnene. Dette er jo bare noe jeg tror, da min erfaring med dette, ikke strekker seg lenger enn til to praksisperioder på andre trinn, og litt jobbing i en ungdomsskole.

Takk for nå og god tur hjem.