Bussen trenger oljeskift.

Etter en ganske intens uke med norsk gramatikk, fonologi og fonetikk, skal vi prøve oss på en refleksjon. Jeg har mest lyst, og forresten størst trang til å ta fatt i det vi har diskutert om det muntlige språket. Finnes det i det hele tatt noe som heter korrekt muntlig norsk? Vi kom vel fram til at det var det strengt tatt ikke. Det er faktisk slik at hvis fjortisene fortsetter med å si "skjøtt skjino og skjosk", så kan det hende at fremtidens norsklærere vil lære fremtidens elever at dette er korrekt skriftlig også, eller oxo, som det kanskje vil hete en gang i fremtiden. Dette forhindrer ikke meg i å ha til dels sterke meninger om dette emnet. Etter min mening er det noe som er riktig og noe som er feil. Det er alt for mange, også blant forelesere og lærerstudenter som har et lite bevisst forhold til språket. For ikke en gang å snakke om de rikspolitikere som står på tv og gnåler om at norsk skole er for dårlig. Når man kan stå i valgstudio og snakke om å sette "dypere fokus" på problemet burde man etter min mening gå i seg selv, og tenke litt gjennom hva slags skolegang som har skapt en slik bevisstløs holdning til morsmålet. Det er i det hele tatt forunderlig hvordan slike moteuttrykk brer om seg blant politikere og pressefolk. Hvilket fører tankene mine over på journalister. Hva i all verden er det egentlig de driver med på journalistutdanninga? Det kan umulig være norsk.

Vel, nok om det. Onsdag var dagen for fonologi, læren om språklydene. Vi hadde nylig vært på ekskursjon til Briskeby kompetansesenter, hvor vi fikk en forelesning i fonetikk. Fonetikk er studiet av hvordan språklydene produseres ved hjep av taleorganene. Det var kjedelig. På onsdag skulle Hildegunn forelese om mye av det samme. Med fare for å virke smiskete i det offentlige rom, må jeg si at denne dagen var mye morsommere. Hildegunn klarte faktisk å få det samme emnet som var kjedelig forrige torsdag, til å virke interresant og til tider rett så morsomt. Det gjorde meg faktisk bevisst på hvordan lyder produseres, på en måte jeg ikke har vært før.

Det bringer meg inn på det denne posten egentlig skulle handle om. Nemlig en refleksjon over hva dette har for slags betydning for oss som framtidige norsklærere. Jeg tror det viktigste er at vi blir mer bevisste på hva språk egentlig er. Hva skal vi egentlig med språket? Språket er et verktøy for kommunikasjon. Akkurat som en buss er et kommunikasjonsmiddel. Hva ville skjedd hvis ingen gadd å sette seg inn i hvordan bussen virker? Hvis alle sa:"Samma det, bare jeg kommer meg til byen." Det er nemlig veldig mange som sier:"Samma det, du skjønner hva jeg mener." Jada, jeg skjønner hva du mener, men uten vedlikehold vil bussen stoppe.
Noe søkt sier du? Ja mulig det, men du skjønner hva jeg mener.